2018-tall for studentundersøkelsen (høyskoler og universitet) publisert 12. februar

Om Studiebarometeret

Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst. Undersøkelsen spør om studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. På Studiebarometeret.no kan du enkelt

  • finne studentenes vurderinger av ulike studieprogrammer
  • sammenligne resultater mellom ulike studieprogrammer
  • se utvikling over tid for et studieprogram

Portalen er nyttig for studiesøkere, studenter, tilsatte ved høyskole eller universitet, og andre med interesse for høyere utdanning. Oppdaterte resultater publiseres i portalen i februar hvert år. Studiebarometeret er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT.

Nettportalen

Hvordan bruke portalen?

Her kan du sammenligne studentenes syn på kvaliteten ved ulike studieprogram. På forsiden kan du finne et studieprogram ved å søke på navnet på studieprogrammet, en høyskole eller et universitet, eller et studiested. Søkeresultatet gir deg en oversikt over alle studieprogrammer som er med i Studiebarometeret og som er relevante for søket ditt. Fra denne oversikten kan du velge et studieprogram. Når du har valgt et studieprogram vises indeksverdiene øverst på siden og resultatene for enkeltspørsmål vises lenger ned på siden.

På forsiden kan du også velge et fagfelt eller en underliggende faggruppe i stedet for å bruke søkefeltet.

Det er også mulig å laste ned data fra portalen. Dette kan gjøres ved å legge til studieprogrammer i «handlekurven», og deretter klikke på «eksporter alle til Excel». Alternativt kan du klikke på «last ned datasett» som du finner nederst på nettsiden. Alle datasettene blir lastet ned i Excel-format.

Det er som regel noen justeringer og endringer i spørreskjemaet hvert år. Det innebærer at noen spørsmål ikke kan sammenlignes over tid. For mer informasjon om endringer i spørreskjemaet, se «Spørreskjemaet» lenger ned på denne siden.

Hvilken informasjon finner du på Studiebarometeret.no?

Studiebarometeret inneholder studentenes vurdering av kvaliteten på 1800 studieprogrammer. Studentene svarer på hvert spørsmål ved bruk av en skala fra 1-5, der 5 angir best score. For hvert studieprogram inneholder Studiebarometeret følgende informasjon:

  • Gjennomsnittlig score per spørsmål, beregnet ut fra svarene til studentene på de aktuelle studieprogrammene. Resultatene vises både i form av indekser (grupper av beslektede spørsmål) og for enkeltspørsmål. Les mer om indekser nedenfor.
  • Detaljerte resultater per spørsmål for hvert studieprogram. Her finnes svarfordeling, antall svarende og standardavvik.
  • Historiske data for de opp til fire siste undersøkelsene. Vi viser ikke tidsserier for programmer der vi har slått sammen svardata.
  • Gjennomsnittsresultatene innen samme faggruppe/utdanningsgruppe det valgte studieprogrammet tilhører.
  • Fakta om studieprogrammene hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Disse er blant andre antall studiepoeng, antall studenter totalt, om studieprogrammet tilbyr praksis, undervisningsspråk og organisering (campusbasert, desentralisert utdanning, nettbasert).
  • Lenke til høyskolen, den vitenskapelige høyskolen eller universitetet som tilbyr det aktuelle studieprogrammet.

Terskelverdier og sammenslåing av resultater

Terskelverdier for visning i portalen

NOKUTs terskelverdier for å publisere data på portalen er at studieprogrammet har flere enn 9 svarende og mer enn 19,5 % svar, eller at studieprogrammet har mellom 6 og 9 svarende og mer enn 49,5 % svar. Terskelverdiene eksisterer for at tallene som presenteres skal være robuste og for å sikre anonymisering av de studentene som har svart på undersøkelsen.

Sammenslåing av resultater

Det er mange studieprogrammer som er veldig små, og som derfor sjeldent oppnår terskelverdiene. For å øke antall studieprogrammer som vises på studiebarometeret.no legges resultater for de to siste årene sammen, gitt at studieprogram hadde minst én svarende i siste år. Dersom sammenslåingen av resultatene for slike program gjorde at programmet nådde terskelverdiene, vises resultatene fra disse programmene i portalen.

På studiebarometeret.no informerer vi om sammenslåing av data ved å legge inn teksten «Tallene for 201# og 201# er slått sammen, pga. få svarende i 201#». Antall respondenter og svarandel er basert på begge årene når tallene er slått sammen. Vi viser derimot ikke tidsserier for sammenslåtte data, ettersom programmene ikke vil nå terskelverdiene i hvert enkelt år

Se «Svarinngang» for en kort beskrivelse om hvordan sammenslåingen påvirket antall programmer som vises på studiebarometeret.no.

Sammenslåing av årets resultater med fjoråret

Mange av studieprogrammene som inngår i Studiebarometeret har et relativt lite antall studenter. I mange tilfeller fører det til at studieprogrammene ikke når terskelverdiene som er beskrevet over. I slike tilfeller kombinerer vi årets resultater med fjoråret slik at det blir et større antall studieprogrammer som oppnår terskelverdiene. Vi gjør dette for å kunne vise resultater for så mange studieprogrammer som mulig. Det opplyses om en eventuell sammenslåing av resultatene på resultatsiden for hvert enkelt studieprogram.

På grunn av endringer i spørreskjemaet kan vi ikke vise resultater på alle spørsmål når vi slår sammen resultater for to år. Dette markeres med en strek (-) i stedet for en svarverdi.

Om indekser

Studiebarometeret inneholder flere indekser. Disse indeksene er basert på flere enkeltspørsmål om det samme tema. Du kan få en oversikt over hvilke enkeltspørsmål som inngår i en indeks ved å klikke på indeksen på resultatsiden.

Indeksene er konstruert som et gjennomsnitt av resultatene for hvert enkeltspørsmål. Det er ingen vekting av spørsmålene. Vurderingene av hvilke enkeltspørsmål som inngår i de ulike indeksene er basert både på teoretiske vurderinger og statistiske analyser.

I noen tilfeller er ikke en indeks sammenlignbar over tid på grunn av vesentlige endringer i spørreskjemaet. I slike tilfeller vil dette være tydelig markert når du velger alternativet «vis historiske data».

Faggrupper, utdanningsgrupper og beregning av gjennomsnitt

I nettportalen grupperes studieprogrammene i fagfelt, faggruppe og utdanningsgruppe. Dette er kategoriseringer av studieprogram som er hentet fra SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Hvert studieprogram er plassert i NUS-kodeverket. Fagfelt er øverste nivå i NUS, disse frekommer som de åtte hovedkategoriene på Studiebarometerets forside. I hvert fagfelt finnes det flere faggrupper (plassert under hvert fagfelt på forsiden), som igjen er delt inn i utdanningsgrupper. I dette kodeverket er programmene også plassert på gradsnivå.

Eksempelvis tilhører 3-årige sykepleierutdanninger fagfeltet Helse- sosial- og idrettsfag, faggruppa Pleie- og omsorgsfag og utdanningsgruppa Sykepleierfag. Mastergrader i sykepleierutdanning er plassert i tilsvarende kategorier, men på masternivå. Utdanninger på ulike gradsnivå er altså plassert i samme fagfelt, faggrupper og utdanningsgrupper, men på ulike nivå. Bachelor sykepleie har koden 661120, mens master i sykepleievitenskap har koden 761104. Første siffer angir gradsnivå, andre fagfelt, tredje faggruppe og fjerde utdanningsgruppe. De to siste sifrene, sammen med de fire første, angir enkeltutdanninger, eksempelvis har alle landets 3-årige sykepleierutdanninger samme kode.

NOKUT mottar informasjon om studieprogrammens NUS-kode fra institusjonene og endrer på den bare i tilfeller der det er åpenbare feil. Informasjonen sendes NOKUT i forkant av hver spørreundersøkelse.

Når tall for et studieprogram vises i portalen, presenteres også nasjonale gjennomsnittverdier for typen utdanning programmet tilhører, på denne måten:

  • Dersom programmet tilhører en utdanningsgruppe med mange nok programmer med mange nok svarende, vises snittene for programmets utdanningsgruppe.
  • Dersom det er for få andre programmer med mange nok svarende i utdanningsgruppa, beregnes og vises snittene for programmets faggruppe.
  • Dersom det er for få andre programmer med mange nok svarende også i faggruppa, vises ingen snittverdier.
  • For at snittverdi (utdanningsgruppe eller faggruppe) skal vises, må det være minst 4 studieprogrammer som oppnår terskelverdiene for visning i portalen.
  • Bare programmene (i gruppen) som faktisk når terskelverdiene, inngår i beregningen av snittet.

Bare bachelorprogram inngår i beregningen av gjennomsnitt på en faggruppe/utdanningsgruppe på bachelorgradsnivå - og tilsvarende for mastergradsnivå. Det vil dermed være ulike nasjonale snittverdier for en faggruppe (eller utdanningsgruppe) på ulikt gradsnivå.

Studentenes tidsbruk

Studentene anslår sin tidsbruk ved å skrive inn tall i fritekstfelt. Dette gjør disse spørsmålene annerledes enn de andre, der det kun er mulig å svare langs et trangere intervall (1-5) eller "vet ikke". I skjemaet var det ikke mulig å taste inn tall som verdier over 80, NOKUT har ikke fjernet ekstremverdier eller manipulert data på noen måte.

NOKUT har informasjon om studieprogrammene går på hel- eller deltid. Studenter på deltidsprogram vil normalt bruke mindre tid på studiene enn studenter på heltidsprogram. I portalen oppgir vi hvert programs "andel av heltid" i tilknytning til informasjonen om tidsbruk.

Praksisspørsmålene

Hvem har hatt praksis?

Vi spør studentene om de har hatt praksis (Ja/Nei) i skjemaet. Bare de som svarer Ja får de påfølgende spørsmålene om sine opplevelser med praksis.

Praksis gjelder studieprogram med rammeplanstyrte praksisperioder og/eller veiledet praksis. Praksisen må også være en del av studieprogrammet og institusjonen må være ansvarlig for kvalitet og veiledning. Dette forklarer vi respondentene ved hjelp an en "info-knapp"

Regel for visning av praksissvar i portalen

Én og samme studentgruppe kan ha ulike oppfatninger av hva som er praksis og om de dermed har hatt praksis.

For å sikre oss at bare studieprogram der studentene faktisk har hatt organisert praksis fremstår med verdier på disse spørsmålene, bruker NOKUT følgende regel: minimum 6 individer på et studieprogram må har svart på minst 3 av 7 praksisspørsmål og disse individene må utgjøre minimum 49,5 % av individene som har svart på Studiebarometeret. Altså: Minst halvparten av respondentene på et program må ha valgt Ja på inngangsspørsmålet «Har du hatt praksisperiode organisert av studieprogrammet ditt?» I tillegg må minst 6 av disse ha svart på minst 3 av 7 spørsmål om praksis. Regelen er testet opp mot annen tilgjengelig informasjon, og er robust.

Program uten data på praksis i portalen

Studieprogram der vi av ikke oppgir tall på praksis, får teksten «Vi har ikke (nok) data på praksis på studieprogrammet(ene) du har valgt.» i portalen. (I sammenligningsmodus får man i slike tilfeller teksten "Mangler data/ikke praksis".)

Hvorfor har NOKUT opprettet Studiebarometeret?

Den nasjonale studentundersøkelsen og dens nettportal studiebarometeret.no utføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Studiebarometeret.no skal gi enkel og brukervennlig informasjon om opplevd studiekvalitet på studieprogrammer som tilbys av norske høyere utdanningsinstitusjoner. Informasjonen skal bidra til å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi studiesøkere nyttig informasjon for å velge studieprogram og studiested.

Målgruppene for Studiebarometeret er:

  • institusjoner som tilbyr høyere utdanning
  • studiesøkere
  • studenter
  • myndigheter
  • andre som er interessert i høyere utdanning

Ett av NOKUTs formål er å fremme kvalitet i høyere utdanning. NOKUTs arbeid skal også bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning. Studiebarometeret er et viktig hjelpemiddel for å spre kunnskap om studiekvalitet.

Kontaktpersoner i NOKUT

Spørsmål eller kommentarer om Studiebarometeret kan sendes til denne e-postadressen: Studiebarometeret@nokut.no

Følgende personer kan kontaktes:

 

Ole-Jacob Skodvin

Analysedirektør

Telefon: 21 02 18 29

            

Pål Bakken

Seniorrådgiver

Telefon: 92 08 46 71

             

Magnus Strand Hauge

Seniorrådgiver

Telefon: 90 10 34 28

 

Lars Fredrik Pedersen

Rådgiver

Telefon: 41 28 12 04

 

Kristoffer Fretland Øygarden

Førstekonsulent

40 45 50 24

 

Kjersti Stabell Wiggen

Seniorrådgiver

95 20 42 28

Spørreundersøkelsen

Spørreskjemaet

Spørreskjemaet inneholder en lang rekke spørsmål om studentenes oppfatning av kvaliteten ved ulike sider av studieprogrammet sitt. Spørsmålene er rettet mot studieprogramnivået, ikke emne- eller institusjonsnivå. Med noen få unntak (valgbare batterier) får alle studentene de samme spørsmålene, uavhengig av hvilket studieprogram og hvilken institusjon de tilhører. Spørreskjemaet er tilgjengelig på både bokmål, nynorsk, engelsk og nordsamisk.

Spørreskjemaet kan lastes ned ved å klikke på lenkene under.

Spørreskjema for 2018:

Spørreskjema - Studiebarometeret 2018 - Bokmål

Spørreskjema - Studiebarometeret 2018 - Nynorsk

Spørreskjema - Studiebarometeret 2018 - Engelsk

Spørreskjemaer for tidligere år:

Her finner du spørreskjema for de foregående årene

Om endringer i skjemaet

Vi har kontinuerlig fokus på å forbedre spørsmålene, for å gjøre dem presise og enkle. Så langt det er mulig ønsker vi samtidig å beholde dem fra år til år for å skaffe et grunnlag for sammenlikning og analyse av utvikling over tid. Skjemaets kjernespørsmål gjenfinnes som søylediagram på studiebarometeret.no.

Vår modell er at ca. 3/4 av spørreskjemaet ikke endres fra år til år, mens ca. 1/4 endres. Dette gjøres ved at hele spørsmålsbatterier tas ut og inn, avhengig av hva vi ønsker å fokusere på. Et slikt system, med alternerende batterier, gjør også at vi kan stille en del av de samme spørsmålene med ulike års mellomrom.

Endringer gjøres i samråd med sektoren, blant annet gjennom referansegruppen. I 2015 bidro en arbeidsgruppe, med tre deltagere fra UHR, til endringer i skjemaet, blant annet med tanke på større nytte i kvalitetsarbeidet ved institusjonene.

Vi validerer også de nye spørsmålene ved hjelp av fokusgruppeintervjuer med studenter og elektroniske spørreundersøkelser. Typisk tester vi flere varianter av samme spørsmål, og sammenligner svarfordelinger og kommentarer studentene avgir i fritekstfelt og i intervjuer. 

Endringer i 2018

I Studiebarometeret 2018 er det gjort følgende endringer i spørreskjemaet, sammenlignet med året før:

  • Spørsmålene om internasjonalisering er tatt ut.
  • Flere spørsmål om erfaringer fra videregående skole og overgangen til høyere utdanning er lagt til.
  • Spørsmålene om undervisning, medvirkning og tilknytning til arbeidslivet (tidligere kalt «yrkesrelevans») er forbedret. Forbedringene består både av at noen enkeltspørsmål er byttet ut, og at noen spørsmål har fått justeringer i formuleringen.
  • De to spørsmålene om «mål til karakterer» er tatt ut.
  • Tilfredshet med tilbakemelding og veiledning er tatt inn som et eget spørsmålsbatteri.

Endringer av spørsmål, nye spørsmål og nye tema er basert på innspill fra sektoren, Studiebarometerets referansegruppe og NOKUTs egne innspill og analyser. Forslag til nye spørsmål blir testet både kvalitativt og kvantitativt før de eventuelt tas inn i spørreskjemaet. Den kvalitative testingen består av fokusgruppeintervjuer med studenter. Den kvantitative testingen består av spørreundersøkelser til noen tusen studenter med påfølgende analyse av svarene. Både den kvalitative og kvantitative testingen gir verdifull informasjon. På bakgrunn av denne informasjonen blir forslag til nye spørsmål enten beholdt som de er, justert eller forkastet.

Endringer i 2017

Mesteparten av spørreskjemaet er uendret fra året før. NOKUT gjorde likevel en del endringer, basert på egne validitetsanalyser og innspill fra institusjonene og Studiebarometerets referansegruppe. Basert på innspillene utarbeidet NOKUT nye spørsmål og gjennomførte en todelt validering av de nye spørsmålene, i form av en elektronisk spørreundersøkelse blant studenter (670 svarende) og to fokusgruppeintervjuer av studenter. Valideringen var verdifull og medførte flere justeringer. I sum er skjemaet cirka like langt som i 2016, og kortere enn i 2015.

Følgende, større endringer ble gjennomført:

  • Norgesuniversitetet og NOKUT har utviklet et nytt spørsmålsbatteri om bruk av digitale verktøy og hjelpemidler i utdanningen. Spørsmålene kan ikke sammenlignes med fjorårets. I fjor var det også en tilleggsundersøkelse, "Digital tilstand", for interesserte studenter. Den videreføres ikke i år.
  • Proba samfunnsanalyse ble i 2017 tildelt et oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. En del av oppdraget var å gjennomføre en kartlegging av hvilke barrierer personer med nedsatt funksjonsevne (inkludert lese- og skrivevansker) møter på universiteter og høyskoler. Det var planlagt å gjennomføre en spørreundersøkelse blant studenter høsten 2017. NOKUT og Proba samfunnsanalyse besluttet å samarbeide om datainnhentingen. Undersøkelsen er integrert i Studiebarometeret, i form av en tilleggsdel. I spørreskjemaet vil studentene få et spørsmål om de er villige til å motta en spørreundersøkelse om dette temaet.
  • Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) og NOKUT har utviklet flere spørsmål om internasjonalisering. Spørsmålene er nye og erstatter fjorårets spørsmål. Vi tar sikte på å gi innsikt i flere tema; a) hva slags bakgrunn de internasjonale studentene har, b) hvordan studenter med erfaringer fra utveksling opplevde dette, c) hvordan studenter med erfaringer fra andre utenlandsopphold opplevde dette, d) hvordan studentene opplever mulighetene for, informasjonen om og deres motivasjon for utveksling etc. Studentene "routes" til ett (eller i noen tilfeller to) av punktene a-d, basert på hva de svarer på to inngangsspørsmål. I tillegg får alle studentene spørsmål om omfang av og synspunkter på ulike sider ved internasjonalisering. Noen av svardatene er primært tenkt å være interessante på nasjonalt nivå, ambisjonen er ikke å få data på programnivå. Dette pga. det forventede lave antall respondenter på de fleste programmene. Aktiveringene (routingen) i Internasjonaliserings-batteriene gjør at – kort fortalt – de fleste respondentene bare vil få de 8 spørsmålene om «Muligheter for utveksling» og de (maksimalt) 11 spørsmålene om «Internasjonalisering i studieprogrammet du går på nå». Personer som har vært på studentutveksling får flere spørsmål, mens internasjonale studenter får færre.
  • Innføring av valgbare batterier. Hver institusjon kan i 2017 velge ingen, ett eller to av følgende batterier:
    • A) Omfang av tilbakemelding og veiledning
    • B) Tilfredshet med tilbakemelding og veiledning
    • C) Bruk av undervisnings- og arbeidsformer
    • D) Bidrar undervisnings- og arbeidsformer

    De to første batteriene har kun vært med i 2015-versjonen av spørreskjema. De to siste har vært med de tre siste årene (i nåværende form). For institusjoner som IKKE velger noen av disse fire batteriene, vil skjemalengden reduseres ift i fjor. For de som velger blant batteriene vil skjemalengden bli omtrent lik.

  • Batteriet Studie- og læringsmiljø er splittet i to, men spørsmålene består (unntatt spørsmålet om «Studieadministrasjon og informasjon». Dette inngår nå i en annen form i Organisering av studieprogrammet.
  • Det er innført et nytt batteri med fire spørsmål om Organisering av studieprogrammet.
  • Batteriet Eksamens- og vurderingsformer, er døpt om til Vurderingsformer og endret kraftig. Bare to av de fem spørsmålene fra 2016 er beholdt, mens det er introdusert fire nye spørsmål.
  • Tidsbruk: Vi har endret innholdet i parentesen bak "Egenstudier" fra "(inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter)" til "(lese pensum, gjøre oppgaver, delta i kollokvier og annet gruppearbeid, etc.)".

Endringer i 2016

Mesteparten av spørreskjemaet ble ikke endret i 2016. NOKUT gjorde likevel noen endringer, basert på egne validitetsanalyser og innspill fra institusjonene og Studiebarometerets referansegruppe. Noen spørsmål gikk ut, andre inn. I sum er skjemaet noe kortere enn i 2015.

Følgende, større endringer ble gjennomført:

  • Vi hadde et pilotprosjekt sammen med Norgesuniversitetet, der vi inkluderte et spørsmålsbatteri om teknologi i utdanningen. I tillegg tilbød vi respondentene å svare på flere spørsmål fra Norgesuniversitetets "Digital tilstand" via en egen lenke (se under spørsmålsbatteri 16 i skjemaet).
  • Vi inkluderte et batteri av spørsmål om internasjonalisering. Spørsmålene ble utviklet i dialog med SIU. Disse spørsmålene måler i stor grad omfang, ikke opplevd kvalitet som de fleste andre spørsmålene i skjemaet. De bør derfor ikke sammenlignes direkte med de andre spørsmålene.
  • De to store gruppene av spørsmål om "omfang av tilbakemelding og veiledning" og "tilfredshet ned tilbakemelding og veiledning" ble tatt ut. Batteriet "viktigst for min overordnede vurdering" ble også tatt ut.
  • Spørsmålene om "studentenes forventninger til studiet" fra 2015 ble endret til "(studentenes oppfatning av) forventninger fra de faglig ansatte".
  • I batteriet yrkesrelans ble det gjort noen endringer, som gjør at indeksverdien jevnt over er lavere enn årene før. Vi inkluderte spørsmålet "Har godt samarbeid med arbeidslivet". Vi slo sammen de to spørsmålene om kunnskap og ferdigheter til "Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet". Vi mener indeksen nå er bedre, og dekker større områder av yrkesrelevans.
  • Indeksen som før het Engasjement heter nå Inspirasjon. I beregningen av indeksverdien (i portalen) har vi nå ikke lenger med spørsmålet "Består av emner som henger godt sammen". Vi har - i beregningen - lagt til spørsmålet "Bidrar til min motivasjon for studieinnsats". Dette spørsmålet har vi alltid hatt med, og nye verdier for indeksen er beregnet for alle år.

Endringer i 2015

I spørreskjemaet for 2015 ble følgende, større endringer gjennomført:

  • Tre spørsmålsbatterier (grupper av spørsmål) ble fjernet; Bakgrunn for valg av studieprogram, Utvekslingsopphold i utlandet og Arbeidets relevans (om «...arbeidet ditt er relevant for utdanningen»).
  • Fire spørsmålsbatterier ble inkludert; Omfang av tilbakemelding og veiledning, Tilfredshet med tilbakemelding og veiledning, Forventninger og Viktigst for overordnet vurdering av studieprogrammet.
  • Tidsbruk, tre spørsmål ble fjernet: Studier totalt, Ubetalt arbeid i tilknytning til studier og Annet ubetalt arbeid.
  • Studie- og læringsmiljø, to spørsmål ble lagt til: Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte og Studieadministrasjon og informasjon.
  • NOKUT har endret begrepet «Faglærerne» til «Faglig ansatte», og tydeliggjort (i hjelpetekst) begrepet: «Med faglig ansatte mener vi faglærere, studentassistenter, laboratorieassistenter og andre faglig ansatte som bidrar i undervisningen.»

Populasjonen

Deltagelse i den nasjonale studentundersøkelsen er frivillig for institusjonene og studentene. Målet vårt er at alle studieprogrammer på bachelor- og mastergradsnivå med varighet på minst tre semester skal inngå, inkludert 4-, 5- og 6-årige profesjonsutdanninger som grunnskolelærer, 5-årige lektorprogram, sivilingeniørutdanning, medisin, veterinær med flere.

Undersøkelsen omfatter så og si alle norske institusjoner som har bachelor og/eller mastergradsprogrammer. Noen få, små private institusjoner og de militære høyskolene deltar ikke.

Undersøkelsen går årlig ut til 2. års bachelorstudenter, til 2. års masterstudenter og til 2. og 5. års studenter på mastergradsutdanninger som er fem år eller lengre. Også studenter på 4-årige lærerutdanninger omfattes av undersøkelsen. Studenter som er i permisjon inngår ikke i populasjonen.

Hvert år spør vi studenter som er inne i sitt 2. eller 5. studieår på studieprogrammet, dette er altså ingen følgestudie.

Høsten 2018 ble undersøkelsen sendt ut til ca. 65 000 studenter fordelt på ca. 1 800 studieprogrammer.

Gjennomføring

Undersøkelsen gjennomføres årlig i oktober-november. Resultatene fra undersøkelsen gjøres tilgjengelige på studiebarometeret.no i begynnelsen av februar hvert påfølgende år.

NOKUT innhenter studentenes kontaktinformasjon og data om studieprogramtilhørighet fra institusjonene. Lenke til den enkelte students eget spørreskjema spres via e-post og SMS. I tillegg kan studenter logge på sitt skjema, med hjelp av passord, på lenker som spres på læringsplattformer som Fronter og It’s learning, og via sosiale medier som Facebook. Undersøkelsen kan besvares på både datamaskin, nettbrett og smarttelefon.

Etter datainnhentingen blir svarene bearbeidet, kvalitetssikret og tilrettelagt for publisering.

Svarprosent

I 2018 fikk Studiebarometeret svar fra 48 prosent av de studentene som ble invitert til å delta. Det utgjør om lag 31 000 studenter. Svarprosenten for tidligere år er på 48 prosent, 45 prosent, 47 prosent, 42 prosent og 32 prosent, for henholdsvis 2017, 2016, 2015, 2014 og 2013.

På institusjonsnivå varierer svarprosenten mye. I 2018 varierer den fra 85 prosent til 29 prosent for alle institusjoner med flere enn 100 studenter. De største institusjonene ligger som regel noe over 40 prosent.

På resultatsidene vises det antall og andel svarende for hvert enkelt studieprogram.

Videreutvikling

NOKUT jobber kontinuerlig med videreutvikling og forbedring av gjennomføringen av den nasjonale studentundersøkelsen og studiebarometeret.no.

Vi setter pris på alle innspill til forbedringer! Spørsmål eller kommentarer om Studiebarometeret kan sendes til denne e-postadressen: Studiebarometeret@nokut.no